Jaran Flaath

Arne Svingen, forøvrig en av favorittforfatterene til eldstemann, løfter noen gode poeng i sin ytring på NRK.no. Det skal godt gjøres for meg å løse noen av utfordringene, men jeg kan bidra med et knippe anbefalinger som kanskje kan bidra til å navigere jungelen av litteratur for de yngre.

Lesing for barna er minst like viktig som egen lesing. I hjemme vårt har vi lest for barna siden de var veldig små, og jeg har bygget en god liste med bøker og serier jeg synes utmerker seg og som jeg gjerne kan anbefale videre.

Jeg lenker til bøkene i norske nettbutikker, men de fleste kan fint lånes på biblioteket. Å bygge en samling bøker hjemme er noe jeg har stor tro på at inspirerer til mer lesing, men det må ikke bli en barriere for å skaffe bøker til lesing. Lån på biblioteket, av andre, og bruk bursdager og jul til å ønske dere bøker til barna, er en god løsning.

Jeg synes det er vanskelig å klassifisere mange av bøkene i alderskategorier, fordi barn ofte er veldig forskjellige når det kommer til modenhet, leseferdigheter, hva de liker, og mange 13-åringer vil jeg tro (som vår) kan kose seg med bøker for de yngre barna, fordi det er gode, morsomme og trygge historier.

Denne listen blir mer som et utdrag enn en komplett liste. Det er enormt mye der ute, men her er et sted å starte.

Detektivbyrå nr 2 av Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes

Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes produserer detektivhistorier så blekket spruter. Det har blitt en enorm samling fengende og spennende historier som kan leses for eller av barn fra de er ganske små.

Oppdagerklubben av Bobbie Pears

En god serie fantasifulle skapninger og verdener. Har vært til glede for barna fra de var 4-5 og fremdeles for yngstemann på snart 10.

Alba og Finito av Lars Mæhle

Nyere serie om Alba og hunden hennes Finito som løser mysterier. 10-åringen synes fremdeles disse er artige.

Musse og Helium av Camilla Brinck

Her må du stålsette deg litt, da det er mange bøker og det føles til tider som det går i ring. Men barna fenges og det er en både spennende historie og fokus på gode verdier. Stå i det, så får barna en fin introduksjon til fantasy og eventyrsjangeren gjennom disse to musene og vennene deres.

Gutta i Trehuset av Andry Griffiths og Terry Denton

Her er det også en god stabel bøker for barna å fordype seg i. Kombinasjonen av morsomme tegninger, bisarre historier og fantasi-uten-grenser har gjort det til en sikker vinner for gutta mine. Eldstemann på 13 plukker dem fremdeles opp innimellom.

Bokfabrikken Arne Svingen

Kronikkforfatteren har også vært en bokfabrikk i mange år noe som har resultert i en rekke gode bøker både for de yngre og ungdom.

Spesielt etter 10-årsalderen har eldstemann fått opp øyene for universene til Svingen, kanskje aller mest de selvstående bøkene. Kan nevne Snitch, Unike Edgar, Bror, Cash Money

Familien Von Humbug av Karen Margrete Kilane og Hans Jørgen Sandnes

Nyere serie om Lucy og bestefaren. Lucy oppdager hun egentlig er del av en mystisk og til tider dysfunksjonell herskapsfamilie, von Humbug. Hun møter bestefaren sin og sammen oppdager hun familiehistorien sin, drar på elleville eventyr.

Blinkskudd for yngstemann fra 8-årsalderen.

Donald Pocket

Ikke undervurder verdien av Donald-pocket, følelsen av å krype under et teppe eller dyna med en pocket mens høststormen banker på vinduet, eller i teltet en varm sommerkveld. Egne minner med Donald-pocket i hendene er mange, og våre barn kan gjerne få oppleve det samme. Erfaringen min er at historiene fremdeles slår veldig godt an.

Kjøp samlinger på Finn.no. Hender du kommer over en banankasse med pockets for håndfull mynter. Hjelper godt med å fylle opp nevnte bokhylle med leseinspirasjon.

Dette er i hvertfall en start. Diskuterer gjerne barn, lesing og barnebøker, så hører gjerne fra deg. Send meg også gjerne dine boktips til barna!

I starten av september dro vi til Helsinki for en langhelg med fokus på god mat og drikke, og lave skuldre.

Jeg visste veldig lite om Helsinki før avreise, men hadde med en svoger som hadde gjort en del research på forhånd og påtatt seg booking av et par spisesteder i forkant. Det er alltid min regel nummer #1 på reise: Ferdig booket middag, og gjerne lunsj, på forhånd. Det er lite som ødelegger ferieidyllen som å skulle finne en spiseplass når blodsukkeret er i bunn.

Helsinki var en overraskende behagelig by. Gatene opplevdes trygge, de var rene og ryddige, og jeg tror vi kunne telle på én hånd de spisestedene vi ikke synes det fristet å sette seg ned på. Mange andre storbyer synes jeg ofte har i overkant mange kebabhjørner og mer eller mindre tomme, lugubre spiseplasser.

Oppsummert etter langhelgen kan jeg fortelle dette:

Finner stresser ikke. De utøver ikke vold eller bråker unødvendig.

De er skandinaver, så de er ikke overdrevet imøtekommende eller har noen overdreven påtatt interesse i “how you are doing?”, men de er høflige og hyggelige. Midt i blinken for oss andre skandinaver med andre ord.

Jeg tror knapt vi hørte en sirene, og så hele fire politi mens vi var der. I Oslo eller København går det vel knapt fem minutter mellom en sirene skriker seg gjennom gatene. Jeg har ikke sjekket volds- eller ulykkesstatistikken, om det skiller nevneverdig mellom byene, eller om vi bare var heldige og traff på årets roligste helg.

Uansett. Helsinki anbefales varmt. 10 av 10. Under følger en liste over ting vi så og plasser vi besøkte, som jeg kan anbefale du også stikker innom om du skal så i lende.

Retro Enoteca

Hjemmelaget pasta. Både med og uten gluten! Helt vanvittig pasta-opplevelse.

🌐 https://retroenoteca.fi/en/

Grön

Kulinarisk høydepunkt. To Michelin-stjerner, men jeg tror plassen hadde vært helt utrolig også uten.

🌐 https://www.restaurantgron.com/

Löyly

Morgenbadstu fra 9-11 i helgene var en skikkelig god start på dagen. Nydelig beliggenhet og fire forskjellige badstuer å veksle på. Prøv røyk-saunaen! Adgang til å hoppe rett i det baltiske hav for nedkjøling. Kan også anbefale pause med noe godt i glasset rundt peisen midt i lokalet.

🌐 https://www.loylyhelsinki.fi/en

Ateneum Art Gallery

Godt valg for litt kulturelt påfyll. Mye fint, både av mer klassisk og nyere kunst.

🌐 https://ateneum.fi/en/

Konsolinet, Kamppi

Er du gamer, spesielt på konsoll? Da må du ta turen innom her. Eneste gangen jeg satt mine føtter innenfor shopping-kategorien på denne turen. Haugevis av både nye og gamle spill, konsoller og utstyr.

🌐 https://en.konsolinet.fi/

Trillby & Chadwick

Unik drink-bar. Helt spesielt sted, med en spennende historie. Drakk drink av et bittelite badekar. Middels på smak. Maks på opplevelse. Masse gode drinker, både med og uten alkohol.

🌐 https://www.sonofapunch.com/restaurants/trillby-chadwick

Grapes Wine Bar

Nydelig liten vinbar med herlig atmosfære. De har ingen vinliste, de åpner noen flasker etter humør hver dag som gjør det til en plass som fint kan besøkes om igjen og om igjen.

🌐 https://www.grapewinebar.fi/?lang=en

Masse mer vi burde ha gjort og sett, men det tar også litt tid å ta det med ro. Så har vi noe til neste gang, for vi skal absolutt tilbake.

– Det er viktig å skape nye historier, sa han. – Ikke bare leve på de gamle.

Det var kjøreskolelæreren min som skulle vise seg å bidra med den største innsikten jeg har blitt servert på en god stund. Han er 70 år, har kjørt motorsykkel lengre enn han kan huske, og har ingen planer om å gi seg før kroppen streiker. Det er hans måte å skape de historiene han vil leve. Det var dypt inspirerende der vi satt i salen og nøt svinger og landskap om hverandre.

Det er lett å bli hengende ved de gamle historiene, leve på dem hver dag. Man lar de definere en selv og ender ofte opp med å gjenfortelle gang på gang når man sitter rundt kaffekoppen med kamerater eller kollegaer.

Samtidig er det lett å tenke at alle nye historier må være store, må stadig overgå. At de må være grandiose og imponere. Det har ikke jeg tid eller mulighet til, kan man tenke.

Det er lett å tenke på livet som det som har skjedd, det man har opplevd. Men det er vel så mye det som gjenstår å oppleve. Historiene man ikke har skapt, som ligger der og venter. Ikke som en uoverkommelig bucket list, eller et jag etter å leve hver dag som den siste, men som en motivasjon og noe som kan skape glede og forventning. Noe å se frem mot heller enn å bare kikke i bakspeilet.

Det kan være vel så verdifullt med de må hverdagseventyrene som de store som bare skjer en gang i tiåret. Forsøke noen nye hobbyer. Gå nye stier i skogen – ta med middagen. Ta badstue med noen kamerater. Kjør motorsykkel. Spill frisbeegolf, eller vanlig golf. Eller begge deler. Lær deg å strikke. Hopp i fallskjerm.

Historier kan være så mangt og det viktige er å lage deg noen du kan leve, ikke bare fortelle de samme gamle om igjen.

Å holde oversikt over økonomien på privaten kan for mange innebære både stress og angst, eller bare være noe man ikke ønsker å forholde seg til og lar kontoene leve sitt eget liv.

Uansett hvor man står, kan den japanske metoden kakeibo være en fin måte å både få oversikt, og å bli mer bevisst på hvordan man bruker penger.

Kort forklart er kakeibo oversatt til norsk “bokføring for husholdningen”. En oversikt over alle inntekter og utgifter du har. Akkurat hvordan du velger å utforme bokføringen står du ganske fritt til, men intensjonen er oversikt og forutsigbarhet.

Hvert kjøp fører til at du må notere ned og dermed også i større grad tenke gjennom det du handler og hvorfor du handler det. Sånn sett også en god metode for å redusere forbruk.

Kakeibo gir oversikt over hvor mye du til en hver tid har tilgjengelig, og sørge for at nok er satt av til det du har av utgifter og til sparing.

Min kakeibo er basert på at vi har felles økonomi i husholdningen, hvor alle utgifter til lån, forsikring, regninger, mat går av en felles konto hvor vi hver måned setter inn et beløp med god margin for variasjoner gjennom året. Det reduserer behovet for bokføring på disse postene betraktelig, som er et viktig grep for å få bokføringen til å være overkommelig. Samtidig er også en slik økonomisk rigg med på å fjerne den kognitive belastningen av å måtte holde oversikt, følge opp og hele tiden forholde seg til den delen av økonomien, som ofte er mer eller mindre konstant gjennom året.

For å føre kakeibo kan du bruke digitale verktøy, men jeg anbefaler en liten notatbok i lomma. Både fordi det er med på å øke bevisstheten rundt det du noterer ned, men også fordi den lille notatboken vil kunne være med og bidra på andre områder (som det kommer skriverier om på et senere tidspunkt). Litt seremoni, og masse tilstedeværelse.

Mitt kakeibo-oppsett er som følger:

1. En bokføringsmåned går fra lønningsdag til lønningsdag
2. En bokføringsuke går fra mandag til søndag.
3. Fellesutgifter, som nevnt over, går fra felleskonto og de fører jeg ikke, utover en stor ut-post i starten av måneden

Starten av måneden

Ved starten av måneden når lønn tikker inn, starter jeg en ny måned. Jeg fører opp inntekter:

• Lønn og eventuelt feriepenger
• Gjenstående fra forrige måned

Andre penger som måtte komme inn i løpet av måneden fører jeg bare opp fortløpende sammen med utgifter.

Så fører jeg opp kjente utgifter:

• Fellesutgifter
• Digitale abonnement og tjenester jeg har
• Sparing
• Langsiktige forutsette utgifter som jeg fordeler over hele året

I tillegg fører jeg opp en egen kolonne med forutsette utgifter for måneden som kommer. Eksempler kan være:

• Frisør eller barberer
• Tannlege (om du ikke fører det under langsiktige forutsette utgifter)
• En tur du har planlagt, men ikke spart opp til
• Noe du vet du må kjøpe

Denne kategorien er veldig fri og skal egentlig bare frita meg fra å måtte huske på disse utgiftene resten av måneden. Ved å føre dem opp har du allerede satt av pengene og slipper tenke mer på dem.

Så summeres inntekter og utgifter opp og gir deg utgangspunktet for den første uken. I tabellformat blir det som følger:

Hva	Beløp
Inntekter
Lønn	40 000
Fra juni	5 000
Sum	45 000
Utgifter
Fellesutgifter	19 000
Digitale tjenester	450
Sparing	2 000
Langsiktige utgifter	850
Sum	-22 300
Forutsette utgifter
Frisør	600
Nye sko	1 200
Sum	-1 800

Starten av uken

Ved starten av en ny uke, for eksempel på søndager, starter du en ny uke ved å legge inn en rad i tabellen med ukenummer og dato. Den første uken fører du også inn startbeløpet, men det kan du velge om du ønsker å gjøre de påfølgende ukene. Det følger jo da av siste raden i forrige ukes bokføring.

Den ukentlig bokføringen blir da slik:

Hva	Beløp	Ny saldo
Uke 27: 5.-12. juli		Inn: 20 900
Apotek	-300	20 600
Bok	-449	20 151
Finn.no	+800	20 951
T-skjorte	-900	20 051
Kino	-500	19 551

Merk at den første uken i en bokføringsmåned ofte vil være kortere enn en full uke, da lønningsdagen din stort sett er mandag til fredag. Den siste uken forrige måned blir tilsvarende avkortet og det er som det skal være.

Bildet under viser et eksempel fra min kakeibo, som eksempel på hvordan det kan settes opp og føres i notatbok:

Hver dag

Når du drar kortet, fører du opp hva du har brukt penger på, hva det kostet og ny tilgjengelig saldo.

Noen ganger glemmer du, eller at det er automatisk trekk for parkering som du glemmer i farten. Det er helt greit. En gang i uka sjekker du innom nettbanken og fører opp det du eventuelt har glemt.

Om du skulle oppleve vegring for å sjekke saldo i nettbank, så vil det med kakeibo snart være saga blott.

Minimum én gang i uken tar du også et blikk over forbruket ditt den siste tiden. Hva brukte du pengene dine på? Var det kjøp du kanskje kunne stått over?

Kakeibo skal ikke være et verktøy for å påføre skam. Den er din, og på linje med journaling anbefaler jeg at du holder den privat (med mindre du nettopp skal skrive en bloggpost om kakeibo). Bruk oppføringene som en påminnelse, som en mulighet for refleksjon rundt eget forbruk. Det skal fremdeles være lov til å gå på shopping og gjøre et kjøp bare fordi du har lyst der og da, men nå ser du både at du har råd, og hvilken påvirkning det får på budsjettet ditt.

Kakeibo eller kakeibo-ish?

Som all fysisk notatføring kan du tilpasse det akkurat slik du ønsker. Om du er glad i farger og gjøre noe ekstra ut av din kakeibo, så står du fritt til å gjøre det. Selv er min ganske grå og kjedelig og det synes jeg passer ganske bra til innholdet.

Om jeg bruker kakeibo akkurat slik det opprinnelig var ment, det vet jeg ikke, men jeg har funnet et system som fungerer for meg – og kan være til inspirasjon for deg. Akkurat hvordan din kakeibo blir seende ut og fungerer, det bestemmer du selv.

Målet må være å få en oversiktlig økonomi, mer gjennomtenkt pengebruk og at du skal kunne slippe kontrollen litt i det daglige. Du skal slippe tenke over om du har nok igjen til det som måtte komme i slutten av måneden.

Det å spare og ha en buffer er kanskje det viktigste grepet for økonomisk trygghet og ro i hverdagen, men jeg vil påstå du er mye bedre rustet til å oppnå det med kakeibo.

Start i dag, forsøk det et halvt år. Ja, du må prøve det over en lengre periode for at vanen skal sette seg. Effekten derimot, den vil være mye mer umiddelbar og merkes allerede etter noen dager eller uker.

Gi det et forsøk og gi meg gjerne tilbakemelding på hvordan din kakeibo fungerer.

Med en hverdag i større og større grad preget av AI, blir behovet for kreativ utfoldelse større.

Følelsen av kreativitet er absolutt til stede, men med AI går den på høygir, og om man ikke stadig får påfyll av den gode kreative flyten i det samme høye tempoet kjenner man fort på at noe mangler. At ting går for sent, at man blir sulteforet. Har man først drukket fra kreativitetens springflod blir man fort uttørket når den reduseres til en liten piplende bekk, om enn bare for en periode.

Jeg har den siste tiden kjent på at jeg har et større behov for å søke andre måter å få kreativ utfoldelse på, i et mer nøkternt tempo. Et tempo som ikke står i fare for å trene refleksene mine til å forvente samme kreative motorvei som AI legger opp til.

Og dette er egentlig positivt, tror jeg. Det tvinger meg til å se på nye veier, nye ting å ta meg til, som kan fylle tomrommet etterlatt etter at trafikken på AI-motorveien har passert, frem til neste rush tid. Jeg kan finne mye nytt å nyte den stillheten med i mellomtiden.

Akkurat derfor spår jeg at mer fysiske, kreative hobbyer og håndverk vil få en ny renessanse når AI-hverdagen stabiliserer seg. Folk vil både ha tid, men også et sterkere behov for å utfolde seg kreativt der jobben kanskje tidligere gav mer enn nok.

Kan det kanskje til og med føre til et løft for kunst og kultur, heller enn at AI skal være dens dommedag?

Jeg har tatt meg i å begynne å regne livet i antall Elder Scrolls-spill jeg sannsynligvis har igjen å få oppleve. Om vi skal regne i tiden mellom Elder Scrolls 5 Skyrim og neste spill i serien, kan jeg kanskje få håpe på to installasjoner etter Elder Scrolls 6, om jeg er heldig.

Det er trist.

Ikke å regne gjenværende livstid på det viset, det gir så absolutt mening, men at det ikke sys sammen flere spill i disse store seriene, over samme lest, så vi kan få enda mer av det vi er så glade i.

Vi trenger ikke en ny generasjon spillkonsoller, vi trenger ikke ny spillmotor for hvert nye spill. Mange av oss er sulteforet på mer innhold og jeg tror Elder Scrolls 6 og 7 allerede kunne solgt veldig bra med nye områder, historier og nødvendige mindre oppgraderinger av spillmotoren.

Dette gjelder veldig mange spillserier.

At hvert nye spill må være noe helt nytt og banebrytende setter unødvendig høye forventninger, og tilhørende episke muligheter for å tryne hardt og brutalt (jeg ser på deg Starfield, selv om du ikke var neste i en serie).

Jeg ble derfor veldig glad da Warhorse Studios annonserte at det kommer et nytt eventyr i Kingdom Come 2 universet allerede neste år. De har forstått greia.

Folk digger dette spillet, la oss gi dem mer.

Ja, det er moro å spille de nye store. GTA6 kommer med all sannsynlighet til å bli enormt bra, men alle kan ikke drive å produsere i den skalaen, med så mange år mellom hver installasjon i serien. Noe mer bær