Kreativt sulteforet
Med en hverdag i større og større grad preget av AI, blir behovet for kreativ utfoldelse større.
Følelsen av kreativitet er absolutt til stede, men med AI går den på høygir, og om man ikke stadig får påfyll av den gode kreative flyten i det samme høye tempoet kjenner man fort på at noe mangler. At ting går for sent, at man blir sulteforet. Har man først drukket fra kreativitetens springflod blir man fort uttørket når den reduseres til en liten piplende bekk, om enn bare for en periode.
Jeg har den siste tiden kjent på at jeg har et større behov for å søke andre måter å få kreativ utfoldelse på, i et mer nøkternt tempo. Et tempo som ikke står i fare for å trene refleksene mine til å forvente samme kreative motorvei som AI legger opp til.
Og dette er egentlig positivt, tror jeg. Det tvinger meg til å se på nye veier, nye ting å ta meg til, som kan fylle tomrommet etterlatt etter at trafikken på AI-motorveien har passert, frem til neste rush tid. Jeg kan finne mye nytt å nyte den stillheten med i mellomtiden.
Akkurat derfor spår jeg at mer fysiske, kreative hobbyer og håndverk vil få en ny renessanse når AI-hverdagen stabiliserer seg. Folk vil både ha tid, men også et sterkere behov for å utfolde seg kreativt der jobben kanskje tidligere gav mer enn nok.
Kan det kanskje til og med føre til et løft for kunst og kultur, heller enn at AI skal være dens dommedag?