Jaran Flaath

I alt som svirrer rundt AI er det én ting de fleste av oss virker overbevist om: AI kommer, og den vil ta jobben din.

Problemet med dette premisset er at det fort blir en selvoppfyllende profeti. Når vi antar at vi klarer oss med færre ansatte fordi AI kan gjøre jobben mer effektivt, risikerer vi at man da går til det steget å si opp ansatte for å oppfylle denne antakelsen.

Tanken om at AI skal ta over jobbene er begrensende og lite fremtidsrettet. Vi bør heller snu om på perspektivet. Hva mer kan vi få til dersom vi beholder de samme menneskene, men lar AI avlaste og supplere? Da kan vi arbeide smartere, redusere arbeidsbelastningen – uten å redusere kompensasjon – og bruke teknologien til å skape bedre arbeidsdager, ikke færre arbeidere.

Det at vi hele tiden skal produsere mer, til lavere kostnad, med færre folk, må vi til livs. Det burde ikke handle om å kunne gjennomføre med færre, eller å skulle maksimere marginer. Det bør handle om å kunne gi flere en meningsfull og trygg jobb å gå til, å sørge for at vi kan leve bedre dager og få mer tid til det som virkelig betyr noe.

La AI ta seg av sammenfatningen av artiklene som måtte leses, la Al ta seg av feilsøkingen på den kryptiske bugen, la AI gjøre bakgrunnsarbeid på det designet som skulle utarbeides, la AI ta seg av samlebåndet. Så kan mennesket gå hjem, tilbringe tid med familien, koble av, leve – og så følge opp dagen etter. Der ligger vel kanskje den virkelige verdien i kunstig intelligens?